onsdag 9. desember 2009

Hvor mange gjester?

Jeg tror gjestelisten er klar…
Mamma hadde i grunn gjestelisten fra vår side klar lenge før sambo hadde fridd.. hehe.. Men spørsmålet er allikevel litt; hvem ber man?
Både jeg og sambo har ganske like store familier, vi har fedre med 3 søsken og mødre som er enebarn, men som har brukt sine nærmeste søskenbarn som søsken…
Jeg har svært lite kontakt med søskenbarnene mine, mens vi har mye kontakt med hans søskenbarn, de er også alle på ”vår alder”.

Gjestelisten ser igrunn slik ut på min side: søster, foreldre, besteforeldre, tanter og onker, 4 x søskenbarn (+ 3 følge) av mamma ( som jeg ser mer på som onkel og tante enn de som faktisk er det), 2 søsken av mormor (som jeg å har mye kontakt med) og et vennepar av mamma og pappa som jeg kjenner og liker veldig godt… de har liksom alltid vært der… I tillegg har jeg plukket ut de 2 søskenbarnene jeg har litt kontakt med som er jenter på min alder(+ 1 følge) SUM: 30

På sambos side er det ; foreldre, besteforeldre, tanter og onkler, alle søskenbarn (8 stk + 4 følge) , 1 søskenbarn av mora og ei venninne av henne som har passet sambo etc. SUM: 24

I tilegg til dette er det 8 stk venner til middag, og 10 til til kaffe senere...
Dette skulle bli 64 stk inkl oss. (74 til kaffe)
Men om det er flere som skulle vært bedt det vet jeg ikke… Litt vanskelig slike ting… er det noen som føler seg glemt? Tråkket på tærne? Skulle jeg bedt alle søskenbarn? Skulle jeg bedt de 10 vennene til middagen?



Vanskelige spørsmål, men siden pengene ikke er ubegrenset, slik man ofte kan ønske seg, så tror at det blir med de jeg har valgt, jeg gidder ikke bare be for å be heller…

Tenkte først at det kanskje var litt tidlig å bestemme gjestene, men vi må nesten det pga størrelsen på lokalene...
Hvor store bryllup har dere hatt?

Klem Hege

2 kommentarer:

  1. Hei:)
    Synes dette høres fint ut jeg!
    Synes man skal be de man vil,ikke de "man burde". Man ber de som står en nærmest,om det er venner eller familie er jo det samme:) Bare de er personer som bryr seg og deg og motsatt! Jeg og min samboer kommer til å droppe både tanter og søskenbarn(den dagen det blir bryllup) siden vi ikke har noe særlig kontakt likevell. Føler ikke for å ha de der den store dagen! Dere må gjøre det som føles rett for dere,det er deres dag:):) Lykke til!

    SvarSlett
  2. Først må jeg få si Gratulerer så mye med forlovelsen. Så utrolig spennende og kjekt. :)
    Skjønner veldig godt utfordringen din - jeg har intet mindre enn 9 onkler og tanter, og flere søskenbarn enn jeg klarer å telle. Og det er bare meg - når jeg gifter meg så må jeg telle med at min mann også har familie. Så jeg tror en strand på Bahamas hadde gjort susen for meg. Hehe :)
    Og så føler man gjerne litt "plikt" overfor de man har vært i bryllup til tidligere... Iallefall føler jeg det sånn. Og da er jeg fort oppi 50 stk bare på min side. Nå skal ikke jeg gifte meg med det første - men som jenter flest har jeg tenkt mye over sånne ting - tror det eneste rådet jeg kan gi er, som Solveig sier - invitere de du har lyst å invitere. En grense er en grense, også økonomisk sett, og det bør folk forstå. :) Lykke til da! :)

    SvarSlett